Lene - for presedens

Tenk hvilken suksess hun har hatt med det showet! Det har gått i evigheter nå, trekvart år, kanskje. Jeg så det igjen en av hennes siste spilledager og blir imponert igjen. Hun har alt. Talent, guts, timing og ikke minst er hun en meget god tekstforfatter. Hun hadde gått rett inn i gullalderen på Chat Noir. Det er jo gledelig oppi alle disse negative kvinnestatistikker, noe annet gledelig er at norsk revyforfatterforening aldri har hatt så mange kv tekstforfattere som nå. Lene, Linn Skåber, Ingrid Bjørnov, Marit Voldsæter, og Lenes makker Hanne T. Aasheim. Det er vel en femdobling av kvinneandelen i den gamle foreningen. Det gjør nok noe med julebordene, ja. Disse damene revitaliserer revy- og cabaretsjangern.

Jeg har ikke hørt noen - fagfolk eller legfolk - som ikke likte showet til Lene. Og det er kanskje den eneste invendingen mot det, at det er så rundt. Jeg personlig er veldig glad i direkte, "spontan", og frekk humor, som ikke er på rim, men det er jo mer en personlig smak, ikke nødvendigvis basert på flinkhet, rollespill eller talent, men at noe autentisk, en personlig stemme i humorhavet, eller noe sånt. Hun kommer nok sterkere på den fronten etterhvert, tenker jeg , Lene er bare i starten av en fantastisk karriere.

Morsom - rett og slett

Christer Torjussen hadde premiere samme dag som Jesus von Helvete satte salgsrekord på Det Norske Teatret - det var dristig. Vet ikke om det blir noe presse på Christer i det hele tatt, men jeg var der i går, på klubbscenen på Latter.
Christer gjør strait standup og er en sterk representant for norsk klubbstandup. Han leverer ikke de skarpeste satiriske eller politiske observasjoner på noen måte, men lun og morsom hverdagskomikk. Han er blitt en genrekomiker - han er en morsom type, rett og slett.
Nå synes jeg showet bærer preg av manglende helhet, at det er satt sammen av de siste års standupset, sydd sammen for anledningen. Sånn sett er det ikke en helaftens forestilling, men 80 minutter ren og morsom standup vi får servert. Jeg satt en stund og lurte på hvilket poeng han skulle komme til - og til slutt skjønte jeg det. Det dreier seg om DAMER! Damer er poenget. Damer i mange varianter, dumme, snille, skjønne, morsomme eller farlige damer. Christer elsker damer og damene i går kveld elsket definitivt Christer tilbake.

Hurra for Hansen!

Hansen er den nye Andersen! Hans-Morten Hansen gikk forbi Andersen på "rankingen" under åpningsshowet i går, synes jeg. Han har virkelig blomstret i det siste. Han har jo vært oppegående i mange år, men nå har han virkelig våkna. En godt bevart hemmelighet for det store publikum, selv om han er en av Stavagers store sønner. Nå har han spilt Hansens Hjørna i Stavanger siden april og det er en stor suksess. Snart flytter han showet over til hovedstaden. Skal du se ett show i høst - gå på Hansens! Mannen trenger bare et hjørne, så blir det gøy.

Ja, det var gøy på Standupfestivalen i går. Sturla rotet litt i starten, men både Christer Torjussen, en politisk-ironisk Sigrid Bonde Tusvik og Rune Andersen/Beranek Holm gjorde bra saker. Etter pause var alt meget bra. Are Kalvø hadde en kjempegod tekst om 1814 og grunnloven og valget og mer eller mindre bevaringsverdige kloke ord. Lenge siden jeg har sett ham så fresk. Så kommer Hansen inn, helt nede, helt enkelt, så bygger han det opp, så kontrollert og frekt at man bare hikster. Det er så deilig når tårene renner og magen verker. Han blir nok mange østlendingers favoritt i høst/vinter også.
Holdt på å glemme - De Raske Mennene var jo også der... og de har det ennå, overskuddet, timingen, lekenheten. De skal også spille i høst og det lover bra.

”Legg sorgene i en gammel sekk”

Den legendariske revykongen Ernst Rolf satt opp kostbare utstyrsrevyer i Kristiania i 1920-årene, på bl.a. varietéscenen Casino. Det var i ”de glade 20-årene” som vi ynder å kalle det. Da kan det være greit å minne om at under disse ”glade” årene så var det hele 20-25 % arbeidsledighet, men likevel strømmet publikum til Rolfs påkostede revyer.

Også under våre dagers finanskrise, strømmer folk til showscenene. Latter, Josefine Vertshus, Dattera til Hagen og mange show- og musikalscener er så langt i år bedre besøkt enn i fjor. Folk vil le. Folk vil ha et pusterom i hverdagen. Når nå også det gamle Folketeatret har gjenoppstått, med den smått ambisiøse plan om å selge minst 250 000 billetter av musikalen Mamma Mia, som er det de må selge for å gå break-even. Det går sikkert bra, for i Stockholm har den solgt over 2 millioner billetter. Så kan man nærmest se hvordan den populære, kommersielle scenekunsten virkelig brer om seg. 2009 kan bli et rekordår for antall solgte billetter til private teatre. Likevel skal det mye til å slå Rolfs suksess fra 1923, revyen ”Fra Karl Johan til Lykkeland” på Casino, som solgte nesten 110 000 billetter, med et innbyggertall på 260.000 i Kristiania.

Rolf hadde et motto eller valgspråk vi gjerne kan gjenta - legg dine sorger i en gammel sekk! Det var hentet fra en gammel revyvise av Karl-Ewert. Han gjennomførte dette valgspråket i praksis ved å la garderobepersonalet gå rundt med en sekk og samle inn publikums sorger, sammen med jakkene, før forestillingen begynte. På den måten fikk publikum gå lettet, befridd for bekymringer og sorger inn i salen. Og det var mange som glemte å hente dem igjen etter forestillingen.
Med rapporten ”Kulturkonsum i krisetider” av BI og Perduco avkreftes den gamle myten at i krisetider går finkulturkonsumet opp. Vel, ikke i show- og latterbransjen. Statistisk sentralbyrå har nylig målt dette i sitt kulturbarometer. Der har myten om økende latter-konsum i nedgangstider blitt bekreftet. Sammen med kino har standup noe av de billigste underholdningsbillettene. De små klubb- og humorscenene melder om fulle hus og økning fra høsten 2008. Noe skal man unne seg. Det folkeligste står seg altså best i disse tider.

Bedrifter leier fortsatt også inn komikere for å lette på trykket hos sine ansatte. -Alt går bedre med litt humor, sa Ola Strand, konsernsjef i SAS, til Dagsrevyen under vinterens tøffe tak. Bedriftene drar ikke med 300 mann til Paris på ”motivasjonstur”, men de gjør fortsatt tiltak for å få opp trivselen og troen på fremtiden for de ansatte som er igjen. En fest på kontoret med en innleid komiker gjør susen. Det er en smule overraskende at troen på humorens betydning er så sterk i dag, selv for en humorforsker. Det viser at humortiltakene virker. Det frigjør bekymringer og bedrer kommunikasjon og samhandling. Den gamle sekken virker fremdeles.

Vår tids feminist?

Jeg snakker om Anne-Kat. Da jeg så showet hennes for noen måneder siden syntes jeg hun viste en feminisktisk side, noe som overhodet ikke er blitt kommentert i noen av de hundrevis av oppslag hun har fått. Så det kan jo være mitt sære blikk som ser etter det. Jeg burde selvsagt sett showet igjen, nå etter separasjonen hennes, for å studere dette nærmere. Men her på bloggen har jeg lov å komme med litt synsing og troing.
Etter separasjonen syntes jeg først bare synd på henne, også da jeg så hvor tynn hun har blitt, for det er jo trist, men når jeg nå leser alle oppslag om hvor mye hun bruker dette videre i showet, så tenker jeg -ja, dette er feministisk. Sånn har jo de klassiske feministene holdt på lenge, mange med Marlyn French i litteraturen og Rosanne Barr i komikken. De har brukt seg selv og sine menn, sine private erfaringer, fra husmor til intellektuell frigjøring og bla, bla , bla.
Anne-Kat sier selv hun ikke er noen feminist, men det kan jo bety at det er feministbegrepet som henger etter. Jeg tror Anne-Kats feminisme er mer relevant for de fleste kvinner i dag, enn den 70-talls stigmatiserte, eller 80-tallets skjeve.

Hvordan? Det aller viktigste er at hun driter i de rådende konvensjonene om hvordan være kvinne. Hun er som hun vil være og hun står for det. Hun tar også opp kvinnetabuer, som manglende sexlyst i ekteskapet, noe den nybakte ektemannen dengang umulig kunne ha likt? Hun er kompromissløst ærlig. Men hun velger sine tabuer. Dette med kroppshysteri f.eks, er noe hun både slakter kraftig og bekrefter at hun selv er påvirket av. Hun viser dobbelheten i det mange kvinner ikke vil snakke om i redsel for å ikke virke vellykkede, samtidig som hun viser at hun er en av oss. Hun viser at hun bare er en kvinne med all sin lyst å være lekker, se bra ut, som en ironisk kommentar. Hun hudfletter Jan-Thomas samtidig som hun innrømmer at hun selv også har brukt ham. Jeg var selv av de heldige som fikk en av beautybagene hun delte ut til kvinnelige publikummere på premieren. Så tabuet for kvinner i norsk humor - å bryte med blikkfangfunksjonen- gjør heller ikke Anne-Kat, men hun understreker det selv. Og hun liker sikkert ikke at jeg skriver dette, for det liker ikke kvinnelige komikere. De få som er igjen.

Gratulerer Jonna!

Det var fantastisk på Josefine i går kveld. Stå Opp Pris kveldene kan være ganske avventende og litt ufokuserte, men ikke i går. Komikerne leverte som bare det, til et lykkelig, fullsatt publikum. Ikke minst Paul Håvard Østbye leverte. Han var knall! Helt i toppsjiktet, synes jeg. Han lager disse veldig morsomme lyd/musikk arrangementer inni mellom all sin intelligente humor. Jonas Bergland er også veldig bra. To kvalitetskomikere som kanskje ikke har fått nok kred, eller bare er fornøyde med tingenes tilstand?
Men da prisutdelerne Tom Mathiesen og Knut Lystad skulle dele ut prisen ble det veldig spennende. Det sto som kjent mellom Dagfinn, Dag, Jonna og Nils Ingar. Jeg visste ingenting på forhånd, heldigvis, og ble litt overrasket, men veldig glad på Jonnas vegne. Han er en forløsende og ekte komikertype. Jeg trodde bare det var Dags år, etter alle debatter om humor og innhold, etter Svar på tiltale og jobbing i Sverige, så har mange trukket frem Dag som det politiske alibiet, også jeg. Jeg var helt sikker på at Dag skulle stikke av med de 8.800 kronene, men tok feil. Alle fire nominerte er verdige kandidater og har mange år igjen i humorbransjen. Nå skal alle fire reise til London, for Jonna sa - før utdelingen- at hvis han vant, så skulle han ta med seg alle de nominerte på studietur til London. Han modererte seg noe i takketalen, da han sa -Vi drar, men Dagfinn...du betaler selv! God tur, alle fire!

7 gamle vinnere

På Latter tirsdag var det samlet 7 gamle Stå Opp Pris vinnere. Det var Jon Schau, Jånni K., Dagfinn Lyngbø, Tommy Steine, Jonas Rønning, Christer Torjussen og Terje Sporsem. Alle gjorde litt av det materialet de brukte det året de vant. Og godt å se at standupgenren går fremover, for mange av de gamle tekstene var helt ubrukelige, synes jeg. Det var en god påminnelse om at det skjer bra saken om dagen og at standupmateriale står i nær relasjon til sin samtid.
Ellers var det gøy å se Tommy igjen, han har faktisk ikke vært på Latter før! Men nå blir han tatt tak i av bookerne hos SUN, det er helt sikkert. Selv om Tommy ikke er noen tekstforfatter av rang, så er han et naturtalent på standupscenen. Han leverer punchline så utrolig elegant, med så perfekt timing og med den vanvittige sleskete attituden, så må du bare le. Jonas Rønning var kveldens mest eksperimentelle, med to dansere på scenen som beveget seg hver gang stemmen hans gikk opp i fistel og da han brukte megafonen. Det var modig, men det ble ikke så veldig morsomt, men han gjorde konsekvent bare gamle tekster. Det var to komikere for mange på scenen denne kvelden, det ble for langt. Da Terje Sporsem kom på til slutt var det ikke mye latter igjen hos meg, ingen lett jobb for ham.
Nå har det vært en babyboom hos norske standupkomiker, det gjenspeiler jo materialet. Dagfinns betraktninger om hvor sliten man blir av barn står igjen hos meg som kveldens høydepunkt. Kanskje fordi jeg er tobarns-mamma selv. Og når det gjelder pappaen til mine barn, så er jeg inhabil...

Nærhet og nær-handel, eller frykten for det upersonlige

Det var dramatisk på Chat Noir, onsdag 25.februar, på Sturlas premiére. Det som overskygget selve showet var den overraskende avsløringen av Sturlas legning. Her kan man virkelig snakke om å gå ut av fiksjonen og over i virkeligheten. Men hva som er hva her kan være mer komplisert enn det virker. Standup-terapi eller kløktig gjennomtenkt plot? Det er jo et sammenvevet bilde av rollen "Sturla", begrepet "sannhet" og kjendismedia som iscensettes. Se og Hør er med i showet, kan man si. Verden er en eneste stor scene. Det gjelder å velge seg en rolle.

Det er klart noe sånt som dette setter i gang en debatt om overføringsverdi. Hvorfor må vi vite dette om Sturla? Hvorfor tar han en Mette-Marit? I full offentlighet?
Ingen synes det er noen stor sak at en mann kommer ut av skapet i våre dager. Men det handler ikke nødvendigvis om hva Sturla er eller har gjort, mer om hva han FØLER i forhold til det, og måten han gjør det på. Det er det som er poenget, det er det han formidler. Det var overraskelsesmomentet, timingen, dramaturgien i det, men også nærheten og ektheten på scenen, som grep meg. Litt hvor-var-du-da-aktig. Bra spill!

Det var gøy å være der, også før avsløringen. Men som Johan Golden sa etter forestillingen - han trodde ikke Sturla hadde hatt det så veldig vondt, mens han har nedlagt den ene hopen av damer etter den andre. Det fikk meg til å tenke på - hva om det ikke er sant? Da har han klart å gjøre det troverdig! Så jeg holder pusten til neste show og venter på utviklingen i legningshistorien, hihi. Jeg tror selvsagt det er sant at Sturla er homo, men det blir uansett fiksjon og spill når det fremføres på en scene, og da blir det også mer interessant. Den 60-år gamle butikkdama på Tjømes nærhandel sa dagen etter til en venn av meg - harru hørt det? Jeg fikk sjokk, jeg! Hva skal jeg gjørra nå a?
Så historien har fått konsekvenser. Den har overføringsverdi! Han klarer å gjøre seg interessant.

Prinsippene må gjelde når det stormer også

Jeg deltok på debatt i dag, på kulturnytt i NRK med Sigrid Bonde Tusvik. Det var fint å høre at komikerne tar lett på dommen fra PFU mot Otto Jespersen og TV2. Det var en lettelse, jeg er nemlig litt bekymret for at komikerne vil føle seg sensurert og bare det at sensurtanken streifer innom den kreative fase, kan være ødeleggende. Håper vi virkelig får se dette i praksis også at komikere ler av denne dommen.
Det virker som om mange er forbauset over at en komiker kan bli dømt av PFU, og at en komiker blir dømt akkurat nå. I et debattklima hvor det er sterkt press på ytringsfriheten, pga blasfemidebatt og hijabdebatt, mange føler at en viktig samfunnspilar vakler, og derfor burde PFU ikke ha dømt her, etter min mening. Vi har sett mange eksempler - verre - hvor media har blitt frikjent, f.eks antatte rasistiske karikaturtegninger i Romerikes blad.
For det dreier seg ikke om Otto for meg, men om prinsippene som også må gjelde når det stormer. Otto har satt oss i en knip med monologen sin, men det er en meget interessant debatt som kommer ut av det.

Ny show-på-topp liste

Høyst subjektiv og ikke fullt dekkende, da jeg ikke har sett alt som går. Har tatt ut de showene jeg har sett, men som ikke går lenger.

1. Dagfinn Lyngbø - Evolusjon - Klarer han å overkomme språket på en god måte, kan dette bli et internasjonalt gjennombrudd. Han tegner opp rekkevidden av sitt fiktive univers så langt armene rekker, og ennå lenger enn det. Det skaper så gode perspektiver og vi blir sittende å tenke stort, selv om han stort sett snakker om det skrøpelige mennesket.

2. Lene Kongsvik Johansen - Lene for President - Meget god og allsidig komiker. Likte ikke starten så godt, konseptet ble litt utydelig. Hun kunne tegnet opp universet sitt større - lært av Lyngbø - for vi er i forventning/drømmeland og det landet er så stort og fallet/bruddet kunne blitt desto morsommere. Men hun er i fin kabaratstil, bevares, en typekomiker av rang. Likte godt også bare Lene, mellom nummerene.

Så er det vel ikke flere jeg har sett nylig... men var på Salong, på Torshov teatret, her om dagen og det var morsomt. Morsomt spill, og morsomt bilde på noe så absurd og kjedelig som en Salong. Selv om den kanskje ikke lykkes helt med å løfte seg ut av humoren og over i det politiske. Noe jeg tror var intensjonen.

Nå gleder jeg meg til Sturla Berg-Johansen på Chat Noir...

Heldig blasfemiutfall

Midt i mine modemproblemer og midt i skriveprosessen min, ble det nye forslget om å styrke rasismeparagrafen fjernet. Takk og pris - jeg var i full gang med å skrive om mulige konsekvenser for komikere og humor. Men antar at teksten min kan komme til nytte en annen gang, for nå skjer saker i samfunnet vårt jeg ikke hadde drømt om for få år siden. Nå er alt mulig - både økonomiske depresjoner i stor skala og hijabpoliti. Det gjelder å følge med, være våken og delta i debatten, heldigvis nytter det!
Godt å se at professorer, forfattere og intellektuelle er på plass når vi trenger dem. Men jeg skriver altså videre på mitt...

Er det ikke farlig lenger, Willoch?

Da Otto Jespersen kom med sin tvetydige melding om lus og lopper på jødene i Holocaust i sin monolog om medias meningsløse fokusering på dyr, da hevdet Willoch at det var et farlig spill Jespersen drev med, fordi folk med dårlig oppfattelsesevne kunne tolke det i antisemittisk retning.
Nå driver Otto med fiksjon og kom med en tolkbar melding. Willoch derimot er samfunnskommentator - noen vil nok hevde at det også er fiksjonelt - men uttalselsen hans om at Obamas nye stabssjef er jøde, og dermed forutsigbar i sin politikk og oppfatning av Midtøsten, den meldingen var ikke flertydig. Jeg mener dermed han bedriver et farligere spill enn Otto noengang har drevet med.

André Jerman er den eneste norske standupkomikern med jødisk bakgrunn. Han bruker denne bakgrunnen i sin humor og merker at det fungerer bedre i dag enn tidligere. Han mener at man skal kunne le av jøder som av alle andre mennesker. -Otto skaper ikke anti-semittisme, han har bare for dårlige vitser, sier han, -det er verre med uttalelsene til Willoch, som politiker burde han vite bedre. André gliser bare av de unge opprørerne fra forrige helg og deres uttalelse i avisene - ut å jage jøder på Blindern. Han sier - De kommer jo ikke til å finne noen av de 700 jødene i Oslo på Blindern en lørdag kveld. det er større sjanse for at de sitter hjemme og drikker sherry.

Kreativ knaus

Det er påfallende hvor mange på St.Hanshaugen som jobber i kreativ sektor. Min subjektive oppfatning er at omfanget har økt på de fem årene jeg hadde barn i barnehage første gang, i 2004, til i dag. Vi sitter inne i en liten lykkelig boble her på haugen og gjenkjenner oss ikke i all elendighet som avisene dreier seg om. Vel er vi ikke alle rike, men vi holder oss oppe på en flow av kreative, hyggelige energier, - måtte bølgen aldri treffe land.
I 2004 var det bare et par-tre foreldre fra kreativ sektor i barnehagen. Da var de advokater, byråkrater, en lærer, en kokk og andre stabile, normale yrker, i tillegg til oss da, en komiker og en skribent. Nå er foreldrene i stor grad kunstnere, journalister, fotografer og andre kulturarbeidere. Jeg tror at den kreativ klasse er den nye normalen på haugen.
Veksten innenfor kulturnæringer har vært stor i oppgangstidene BAK oss. Om noen år kan det bare ha vært en drøm...