Nærhet og nær-handel, eller frykten for det upersonlige

Det var dramatisk på Chat Noir, onsdag 25.februar, på Sturlas premiére. Det som overskygget selve showet var den overraskende avsløringen av Sturlas legning. Her kan man virkelig snakke om å gå ut av fiksjonen og over i virkeligheten. Men hva som er hva her kan være mer komplisert enn det virker. Standup-terapi eller kløktig gjennomtenkt plot? Det er jo et sammenvevet bilde av rollen "Sturla", begrepet "sannhet" og kjendismedia som iscensettes. Se og Hør er med i showet, kan man si. Verden er en eneste stor scene. Det gjelder å velge seg en rolle.

Det er klart noe sånt som dette setter i gang en debatt om overføringsverdi. Hvorfor må vi vite dette om Sturla? Hvorfor tar han en Mette-Marit? I full offentlighet?
Ingen synes det er noen stor sak at en mann kommer ut av skapet i våre dager. Men det handler ikke nødvendigvis om hva Sturla er eller har gjort, mer om hva han FØLER i forhold til det, og måten han gjør det på. Det er det som er poenget, det er det han formidler. Det var overraskelsesmomentet, timingen, dramaturgien i det, men også nærheten og ektheten på scenen, som grep meg. Litt hvor-var-du-da-aktig. Bra spill!

Det var gøy å være der, også før avsløringen. Men som Johan Golden sa etter forestillingen - han trodde ikke Sturla hadde hatt det så veldig vondt, mens han har nedlagt den ene hopen av damer etter den andre. Det fikk meg til å tenke på - hva om det ikke er sant? Da har han klart å gjøre det troverdig! Så jeg holder pusten til neste show og venter på utviklingen i legningshistorien, hihi. Jeg tror selvsagt det er sant at Sturla er homo, men det blir uansett fiksjon og spill når det fremføres på en scene, og da blir det også mer interessant. Den 60-år gamle butikkdama på Tjømes nærhandel sa dagen etter til en venn av meg - harru hørt det? Jeg fikk sjokk, jeg! Hva skal jeg gjørra nå a?
Så historien har fått konsekvenser. Den har overføringsverdi! Han klarer å gjøre seg interessant.

Prinsippene må gjelde når det stormer også

Jeg deltok på debatt i dag, på kulturnytt i NRK med Sigrid Bonde Tusvik. Det var fint å høre at komikerne tar lett på dommen fra PFU mot Otto Jespersen og TV2. Det var en lettelse, jeg er nemlig litt bekymret for at komikerne vil føle seg sensurert og bare det at sensurtanken streifer innom den kreative fase, kan være ødeleggende. Håper vi virkelig får se dette i praksis også at komikere ler av denne dommen.
Det virker som om mange er forbauset over at en komiker kan bli dømt av PFU, og at en komiker blir dømt akkurat nå. I et debattklima hvor det er sterkt press på ytringsfriheten, pga blasfemidebatt og hijabdebatt, mange føler at en viktig samfunnspilar vakler, og derfor burde PFU ikke ha dømt her, etter min mening. Vi har sett mange eksempler - verre - hvor media har blitt frikjent, f.eks antatte rasistiske karikaturtegninger i Romerikes blad.
For det dreier seg ikke om Otto for meg, men om prinsippene som også må gjelde når det stormer. Otto har satt oss i en knip med monologen sin, men det er en meget interessant debatt som kommer ut av det.

Ny show-på-topp liste

Høyst subjektiv og ikke fullt dekkende, da jeg ikke har sett alt som går. Har tatt ut de showene jeg har sett, men som ikke går lenger.

1. Dagfinn Lyngbø - Evolusjon - Klarer han å overkomme språket på en god måte, kan dette bli et internasjonalt gjennombrudd. Han tegner opp rekkevidden av sitt fiktive univers så langt armene rekker, og ennå lenger enn det. Det skaper så gode perspektiver og vi blir sittende å tenke stort, selv om han stort sett snakker om det skrøpelige mennesket.

2. Lene Kongsvik Johansen - Lene for President - Meget god og allsidig komiker. Likte ikke starten så godt, konseptet ble litt utydelig. Hun kunne tegnet opp universet sitt større - lært av Lyngbø - for vi er i forventning/drømmeland og det landet er så stort og fallet/bruddet kunne blitt desto morsommere. Men hun er i fin kabaratstil, bevares, en typekomiker av rang. Likte godt også bare Lene, mellom nummerene.

Så er det vel ikke flere jeg har sett nylig... men var på Salong, på Torshov teatret, her om dagen og det var morsomt. Morsomt spill, og morsomt bilde på noe så absurd og kjedelig som en Salong. Selv om den kanskje ikke lykkes helt med å løfte seg ut av humoren og over i det politiske. Noe jeg tror var intensjonen.

Nå gleder jeg meg til Sturla Berg-Johansen på Chat Noir...

Heldig blasfemiutfall

Midt i mine modemproblemer og midt i skriveprosessen min, ble det nye forslget om å styrke rasismeparagrafen fjernet. Takk og pris - jeg var i full gang med å skrive om mulige konsekvenser for komikere og humor. Men antar at teksten min kan komme til nytte en annen gang, for nå skjer saker i samfunnet vårt jeg ikke hadde drømt om for få år siden. Nå er alt mulig - både økonomiske depresjoner i stor skala og hijabpoliti. Det gjelder å følge med, være våken og delta i debatten, heldigvis nytter det!
Godt å se at professorer, forfattere og intellektuelle er på plass når vi trenger dem. Men jeg skriver altså videre på mitt...