Vår tids feminist?

Jeg snakker om Anne-Kat. Da jeg så showet hennes for noen måneder siden syntes jeg hun viste en feminisktisk side, noe som overhodet ikke er blitt kommentert i noen av de hundrevis av oppslag hun har fått. Så det kan jo være mitt sære blikk som ser etter det. Jeg burde selvsagt sett showet igjen, nå etter separasjonen hennes, for å studere dette nærmere. Men her på bloggen har jeg lov å komme med litt synsing og troing.
Etter separasjonen syntes jeg først bare synd på henne, også da jeg så hvor tynn hun har blitt, for det er jo trist, men når jeg nå leser alle oppslag om hvor mye hun bruker dette videre i showet, så tenker jeg -ja, dette er feministisk. Sånn har jo de klassiske feministene holdt på lenge, mange med Marlyn French i litteraturen og Rosanne Barr i komikken. De har brukt seg selv og sine menn, sine private erfaringer, fra husmor til intellektuell frigjøring og bla, bla , bla.
Anne-Kat sier selv hun ikke er noen feminist, men det kan jo bety at det er feministbegrepet som henger etter. Jeg tror Anne-Kats feminisme er mer relevant for de fleste kvinner i dag, enn den 70-talls stigmatiserte, eller 80-tallets skjeve.

Hvordan? Det aller viktigste er at hun driter i de rådende konvensjonene om hvordan være kvinne. Hun er som hun vil være og hun står for det. Hun tar også opp kvinnetabuer, som manglende sexlyst i ekteskapet, noe den nybakte ektemannen dengang umulig kunne ha likt? Hun er kompromissløst ærlig. Men hun velger sine tabuer. Dette med kroppshysteri f.eks, er noe hun både slakter kraftig og bekrefter at hun selv er påvirket av. Hun viser dobbelheten i det mange kvinner ikke vil snakke om i redsel for å ikke virke vellykkede, samtidig som hun viser at hun er en av oss. Hun viser at hun bare er en kvinne med all sin lyst å være lekker, se bra ut, som en ironisk kommentar. Hun hudfletter Jan-Thomas samtidig som hun innrømmer at hun selv også har brukt ham. Jeg var selv av de heldige som fikk en av beautybagene hun delte ut til kvinnelige publikummere på premieren. Så tabuet for kvinner i norsk humor - å bryte med blikkfangfunksjonen- gjør heller ikke Anne-Kat, men hun understreker det selv. Og hun liker sikkert ikke at jeg skriver dette, for det liker ikke kvinnelige komikere. De få som er igjen.