onsdag 10. desember 2008

Et vanskelig humordilemma

Uff, det var vanskelig å sitte på Tabloid i går og snakke om grenser for humor. Særlig fordi det dreide seg om Otto Js monolog som denne gangen inneholdt elementer med Holocaust. Når det ordet nevnes er det som om all vanlig logisk tankegang stopper opp, for det er så spesielt. I vår kultur er Holocaust noe veldig, veldig spesielt. Jeg får også dårlig smak i munnen når dette brukes i en humorsammenheng. Nettopp derfor var det så vanskelig å holde på prinsippene om ytringsfrihet og kunstnerisk frihet i går. Men de må selvsagt gjelde likevel, ellers får følelsene styre hele offentligheten, skal krenkede følelser sette dagsorden så blir til slutt alt forbudt. I et humorprogram bør det være stor romslighet, fordi det er så flertydig. En av humorens grunnfunksjoner er nettopp å ta opp vanskelig tematikk og tabuer, fordi det normaliserer, integrerer og forløser tabuene. Et humorunivers har alltid hatt egne regler, det har vært et omvendt univers, helt fra vår tidlige tidsregning. Innenfor definerte humorrammer kunne folket få slippe ut sine innestengte, forbudte, umoralske tanker og følelser. Det fungerte frigjørende og fikk ut aggressjon på en harmløs måte. Vi trenger fremdeles disse rommene, mener jeg, vi skal ikke regulere dette som har med latter og gjøre, spesielt når samfunnet er så gjennomregulert. Men det er selvsagt vanskelig å forsvare når H-ordet er sagt. Fordi det ikke blir morsomt, det er en sperre der. Jeg bruker min seermakt til å redusere tallene for tv2 på dette programmet.

torsdag 4. desember 2008

Dagfinn tar feil

Når det gjelder driften av Stand Up Norge kan ikke jeg alle detaljer, og det kan ikke Dagfinn Nordbø heller, tror jeg. I sin siste replikk i Aftenposten mener han at komikerne går for luselønn, mens Elina og Dagfinn Lyngbø håver inn. Det er feil, det vet jeg. De komikerne Elina har kontrakter med hever ganske fete honorarer, Øyvind Loven, Åsleik Engmark, Pernille Sørensen m.fl. tjener rundt millionen, har jeg lest i avisen. Ingen luselønn, synes jeg. Elina tar, som de fleste andre bookingbyråer 20%. Tror ikke noen av dem det gjelder er misfornøyd med det. At Elina og Dagfinn L håver inn, er fordi de har laget noen knallsuksesser av noen show de siste årene. All ære for det. Nordbø mener at Elina utnytter komikerne, men hun satser bredt, mens det er toppene - som Lyngbø - produsenter tjener mest penger på. Det er ikke den store hopen som er lukerativ. Elina satser både bredt og høyt, som eneste produsent i Norge. Bredden holder hjulene i gang, mens toppene skaper de store overskuddene.
Nordbø trekker frem at komikerne ikke tjener penger på standupfestivalen, men den er en markedsplass for komikere hvor de får vist seg fram for bransjefolk og et stort publikum. Det tjener de ikke mye på, men slik er det ofte med festivaler. Det er egenreklame for komikerne, og noen festivaler i Europa tar faktisk også betalt av komikere for scenetid.
Aftenposten har slått opp flere ganger at ingen vil uttale seg, men det er heller ikke riktig. Dagen etter andre oppslag i Aftenposten ringte både Jånni og jeg til journalisten for å nyansere debatten, men ingenting av det ble brukt i avisen og journalisten ringte ikke opp igjen som han sa han skulle. Men vi er vel ikke kjente nok og sa ikke det han ville høre? Komikere på kontrakt har også uttalt seg, Johan Golden, Lisa Tønne, Marit Voldsæter, bl.a. Hvorfor dette med tausheten?
Jeg tror man kommer opp i disse problemstillingene fordi vi ikke har noen tradisjon for at kulturinstitusjoner i Norge -som jo Latter har blitt- blir drevet av private aktører. Elina Krantz driver ikke en demokratisk institusjon med alt det medfølger av innsynsrett eller tarifforhandlinger. Hun driver heller ikke skole. Hun har bygget opp en bedrift, som andre privatteaterprodusenter. Kanskje er det på tide å ta opp igjen debatten om støtte til privatteaterne. For skal du lykkes som produsent i Norge, må du ta store sjanser, satse din private kapital eller ditt hus på et show som kan floppe, som Mia Gundersen sist. At disse aktørene må tenke kommersielt sier seg selv. En fiasko kan slå dem helt ut. Ellers kan jo det offentlige komme inn med støtte slik at aktørene kan drive mer ulønnsomt og satse i tråd med det økende presset mot en "riktig" gravalvorlig humor, uff, det hørtes kjedelig ut. Men kanskje Giske allerede har peilet seg ut som standupfestivalens store beskytter, med Jane Rønningen på skuldrene...

tirsdag 25. november 2008

humordebatten

Takk for at du kommenterte, kjære Dagfinn, neste gang håper jeg du vil kommentere poenget mitt også! Og ja, jeg er nybegynnerblogger, men ville ikke debattert på samme måte i en avis. Det er vel litt av poenget med blogg, at man kan være litt subjektiv og fri?

Jeg synes artikkelen din var meget velskrevet, du er god, men synes ikke alt treffer like godt. Jeg synes Elinas humormonopol fungerer tildels meget bra, men har invendinger mot Komiprisen. Der er det to store aktører på begge sider av bordet, SUN og NRK, begge nominerer kandidater, begge styrer hvilke komikere som skal bli sett og begge har økonomisk interesse av å motta prisen selv. Det er drøyt! Spesielt Årets Standupkomiker i fjor: Lisa Tønne, Johan Golden var ikke i nærheten av å burde bli nominerte. At Dagfinn Lyngbø alltid vinner, er helt greit. Han er jo den beste. Det er ikke full åpenhet om disse ulike rollene, burde det ikke være det? Jeg mistenker at de prøver å passe på at prisen går til en som er litt kjent, for å verne om prisen?
Men Dagfinn, det er helt ok å sitte i glasshus som du gjør, bare en liten oppfordring til slutt, kan du ikke skrive en av dem skikkelig farlig da? Sånn at vi får et godt eksempel på hva som er å risikere noe. Min mann gråter av glede hjemme på kjøkkenbenken dagen etter et tøft oppdrag, så jeg har alltid tenkt at du må være en slags kamikazeperson for å klare å være komiker, orke et liv som komiker. Tåle en øks i ryggen, så og si. Det synes jeg er å risikere noe.

mandag 17. november 2008

Helgens humorsnakkis

Må jo kommentere helgens humordebatt av og med Dagfinn Nordbø. Han sitter mye hjemme og er sinna nå, godeste Dagfinn, både på Islam og komikk. Man kan jo humre litt, men det er vanskelig for meg å være enig med ham.
Det er tydelig at han misliker Elina Krantz, en helt annen sak er å ikke gi henne kred for at hun er den produsenten i Norge med flest komikere i stallen. Hun er den arrangøren som satser bredest og som gir flest halvprofesjonelle komikere sceneerfaring, som jo er det de utvikler seg på. De andre produsentene satser bare på toppene, skummer fløten. I tillegg samarbeider Stand Up Norge med komikerklubben Reis Deg Komikerklubb som utvikler, kurser, rekrutterer og debatterer. Dette vet Dagfinn. Hvorfor nevnte han det ikke?
SUN er likevel et nåløye for komikere å komme inn i, og det ligger mye følelser rundt det. Sånn må det være. Alle må ikke bli komikere!
Må løpe, det kommer mer om denne saken fra meg.

torsdag 30. oktober 2008

Min show-på-topp liste, som vil bli oppdatert hver gang jeg ser noe nytt:

1. Anne-Kat. -Aldri vært bedre
2. Teodor Janson -kommer på Christiania teater snart, så han på Tjøme i sommer.
3. Svar på tiltale- politisk standup.
3. Josefine vertshus -klubb standup hver torsdag (jeg er inhabil, gift med Jånni, men ler likevel)
4. Jonas Gardell -gjestet nylig Christiania teater- han kan aldri bli bedre enn Gutten med elefantbuksene, som han spilte i Oslo på 90-tallet.
5. Helvete er de andre -Intellektuell cabaret med svært gode tekster. Jentene fra sjel&showtime går sin egen vei i norsk showbiz. Tekst og musikk: Hanne T. Asheim, hun kommer til å bli stor. Komiker: Lene Kongsvik Johansen, har vært stor lenge. De andre hadde litt igjen.

Jeg har ikke sett alt, har to små barn og en komikermann, så hver gang jeg kommer meg ut på kvelden er en seier, men bare invitér meg!

Steve Hughes

Ja, det skal jeg fortelle deg, kjære hjul i E, godeste Steve Hughes er en langhåret - black metal langhåret- politisk, intelligent komiker, med egne analyser av verdenssituasjonen. Jeg opplevde ham i sommer på standupfestivalen i Oslo og mener han er av de beste i dag. Av de jeg har sett, da, som jo er ganske mange. Svartkledd og venstrevridd, men unngikk de verste politisk korrekte meldingene. Nå husker jeg ikke tekstene i det hele tatt, men de handlet om terror, finans, kjendiseri, ja, og om hvordan engelskmennene klarer å få til at colaen er varm og pølsene kalde! Kunne de ikke bytte om på metodene? Ok, engelskmennene er ikke mye til kokker, men de er gode på noe annet -AC/DC, Beatles, Rolling Stones, Oasis, Kate Bush, han ramset opp veldig mange flere enn det, på en veldig kul og laidback måte. Jeg elsker de virkelig selvsikre komikerne. Han hadde gode karakteristikker på flere europeiske land, f.eks hvis Europa kom i krig, så skulle franskmennene ikke være med - you stay here, and cook.. Og så var han sikker på at McCain kom til å vinne i US, skal vi ta en dame eller en svart mann, spill for galleriet - it's called the white house. Beklager litt dårlig referat der, kjære hjul i E. Underbygde ikke helt mine ovasjoner til denne komikeren, skjønner jeg, men det var i august...
Det er ikke lett for de norske å konkurrere med de engelsktalende, for de kan bruke et set over store geografiske områder i lang tid, mens de norske må fornye seg hurtigere, i vårt lille språkområde. Men jeg hørte her om dagen at Dag Sørås skal til Sverige nå, etter Svar på tiltale showet med Magnus Betner, for å gjøre TV. Skal bli spennende å følge med på ham videre. Han har en viktig stemme i norsk standup - Dag Sørås, altså.
Dette v a r interessant, kjære humorforsker. Fugleperspektivet på humoristene trengs også, og fra flere enn Unn Conradi Andersen. Ja til mangfold! Ja til en fri Maja! Men...hva sa han australske Hughes egentlig? Du etterlater meg ekstremt nysgjerrig på det... Frihet! Likhet! Brorskap! Fra
Hjul i E

onsdag 22. oktober 2008

Første innlegg i showbloggen min: Svar på tiltale

Dette skal bli interessant.

Kan jo starte bloggingen med hva jeg synes om Svar på tiltale. Deilig å kunne skrive ufullstendige setninger og være helt fri!! Jeg er fri! Jeg kan gjøre hva jeg vil! Jeg var faktisk tilstede den gangen Per Heimly -fotografvennen til Ari- og Bertram Besuigy - poet i samme vennegjeng- den natten de gikk oppover gaten forbi Bristol hotell og ropte det samme. - Jeg er fri! Jeg kan gjøre hva jeg vil! ropte de to bohemene høyt utover byen. Jeg sto sammen med en liten gjeng utenfor Håndverkern og kikket nygjerrig på dem. Så kom det en politibil og arresterte dem! Det er helt sant og helt absurd! De tok med seg Heimly og dro. De slapp ham litt lenger nede i gata, men allikevel. Og hva gjorde vel vi? Gikk inn på Håndverkern og tok en øl til. Fine patrioter! Frihet er relativt. Det er Google som bestemmer.



Tilbake til Svar på tiltale, som var et show som skulle svare direkte på sommerens humordebatt i Dagbladet. -Rommet for politisk satire på TV i Norge står vidåpent.., skrev Unn Conradi Andersen. Jeg svarte henne - Ja, men det fins der ute i humorjungelen, litt i hverfall. Og så lagde Dag Sørås og svenske Magnus Betnér dette showet på Latter. Jeg tipset Dagbladet om det, men fikk ikke noe svar. Og så glemte jeg å lese avisen lørdag, så jeg vet ikke om de skrev noe om det, pytt-pytt. Jeg var i hvertfall der, og politisk, satirisk var det så det holdt. Men de kommer ikke på TV før de hvitvasker stoffet sitt en smule, for det er grisete også. Er det ikke typisk, når noen er litt hardslående politisk, så må de liksom ødelegge det med bæsj, blod og sex, så TV-produsentene skvetter unna. De vil liksom ikke likes. Dag var i tillegg altfor tørst, virket nervøs og bakpå. Men har som vanlig veldig gode tekster, både politiske og såre, om abort, politikk og babyer. Svensken var bedre, denne gangen, spesielt i sine små samtaler mellom Gud og Gabriel, om versjon 1.0, 2.0 og 3.0 av Bibelen og Koranen, om gris, hår, skjegg, avtegning av Muhammed, kvinner og homofile. Selv om Australske Steve Hughes fra festivalen i sommer var aller best. Tenk å kunne si det! Uten at det kommer en politibil...