Et vanskelig humordilemma

Uff, det var vanskelig å sitte på Tabloid i går og snakke om grenser for humor. Særlig fordi det dreide seg om Otto Js monolog som denne gangen inneholdt elementer med Holocaust. Når det ordet nevnes er det som om all vanlig logisk tankegang stopper opp, for det er så spesielt. I vår kultur er Holocaust noe veldig, veldig spesielt. Jeg får også dårlig smak i munnen når dette brukes i en humorsammenheng. Nettopp derfor var det så vanskelig å holde på prinsippene om ytringsfrihet og kunstnerisk frihet i går. Men de må selvsagt gjelde likevel, ellers får følelsene styre hele offentligheten, skal krenkede følelser sette dagsorden så blir til slutt alt forbudt. I et humorprogram bør det være stor romslighet, fordi det er så flertydig. En av humorens grunnfunksjoner er nettopp å ta opp vanskelig tematikk og tabuer, fordi det normaliserer, integrerer og forløser tabuene. Et humorunivers har alltid hatt egne regler, det har vært et omvendt univers, helt fra vår tidlige tidsregning. Innenfor definerte humorrammer kunne folket få slippe ut sine innestengte, forbudte, umoralske tanker og følelser. Det fungerte frigjørende og fikk ut aggressjon på en harmløs måte. Vi trenger fremdeles disse rommene, mener jeg, vi skal ikke regulere dette som har med latter og gjøre, spesielt når samfunnet er så gjennomregulert. Men det er selvsagt vanskelig å forsvare når H-ordet er sagt. Fordi det ikke blir morsomt, det er en sperre der. Jeg bruker min seermakt til å redusere tallene for tv2 på dette programmet.