Et nytt forslag lanseres herved på denne blogg, i tråd med gjeldende kulturpolitikk -det kulturelle bananskallet! Skallet følger i kjølvannet av den kulturelle skolesekken, den kulturelle spaserstokken, den kulturelle nistepakka og det lavkulturelle askebegeret, som den kulturelle politikkens latterlige slektning, latterpolitikk inn på alle samfunnsområder.
Kravet, eller kritikken om du vil, fra bloggermiljøet er dermed klar - Le av alt! Bevilningsmessig bør dette ligge på i underkant av skolesekkens 167 millioner, kanskje litt under, da produksjonskostnadene er noe lavere.
Trivsel og latter tidlig inn for å motvirke de økonomisk kommende nedgangstider i riket.
- Værsågod!
onsdag 14. desember 2011
tirsdag 13. desember 2011
Tilbake til liv!
Denne bloggen erklæres med dette - Gjenoppstått!
Etter to års fravær - gud som tiden går - og sikkert 100 show etter, kommer jeg tilbake på banen. Ting tar tid, det er bare det, ingen utkastelser eller sensurmyndigheter har forårsaket dette oppholdet, bare tiden alt tar.
Jeg så over 50 show bare i fjor, et drøyt år etter jeg kom inn i Komiprisjuryen. Nå ser vi for prisen i 2012, over hele landet. Virkelig bredt altså, for dem som mener det er en Oslo-pris.
Verdens morsomste juryverv!!!
Etter to års fravær - gud som tiden går - og sikkert 100 show etter, kommer jeg tilbake på banen. Ting tar tid, det er bare det, ingen utkastelser eller sensurmyndigheter har forårsaket dette oppholdet, bare tiden alt tar.
Jeg så over 50 show bare i fjor, et drøyt år etter jeg kom inn i Komiprisjuryen. Nå ser vi for prisen i 2012, over hele landet. Virkelig bredt altså, for dem som mener det er en Oslo-pris.
Verdens morsomste juryverv!!!
tirsdag 3. november 2009
Lene - for presedens
Tenk hvilken suksess hun har hatt med det showet! Det har gått i evigheter nå, trekvart år, kanskje. Jeg så det igjen en av hennes siste spilledager og blir imponert igjen. Hun har alt. Talent, guts, timing og ikke minst er hun en meget god tekstforfatter. Hun hadde gått rett inn i gullalderen på Chat Noir. Det er jo gledelig oppi alle disse negative kvinnestatistikker, noe annet gledelig er at norsk revyforfatterforening aldri har hatt så mange kv tekstforfattere som nå. Lene, Linn Skåber, Ingrid Bjørnov, Marit Voldsæter, og Lenes makker Hanne T. Aasheim. Det er vel en femdobling av kvinneandelen i den gamle foreningen. Det gjør nok noe med julebordene, ja. Disse damene revitaliserer revy- og cabaretsjangern.
Jeg har ikke hørt noen - fagfolk eller legfolk - som ikke likte showet til Lene. Og det er kanskje den eneste invendingen mot det, at det er så rundt. Jeg personlig er veldig glad i direkte, "spontan", og frekk humor, som ikke er på rim, men det er jo mer en personlig smak, ikke nødvendigvis basert på flinkhet, rollespill eller talent, men at noe autentisk, en personlig stemme i humorhavet, eller noe sånt. Hun kommer nok sterkere på den fronten etterhvert, tenker jeg , Lene er bare i starten av en fantastisk karriere.
Jeg har ikke hørt noen - fagfolk eller legfolk - som ikke likte showet til Lene. Og det er kanskje den eneste invendingen mot det, at det er så rundt. Jeg personlig er veldig glad i direkte, "spontan", og frekk humor, som ikke er på rim, men det er jo mer en personlig smak, ikke nødvendigvis basert på flinkhet, rollespill eller talent, men at noe autentisk, en personlig stemme i humorhavet, eller noe sånt. Hun kommer nok sterkere på den fronten etterhvert, tenker jeg , Lene er bare i starten av en fantastisk karriere.
fredag 4. september 2009
Morsom - rett og slett
Christer Torjussen hadde premiere samme dag som Jesus von Helvete satte salgsrekord på Det Norske Teatret - det var dristig. Vet ikke om det blir noe presse på Christer i det hele tatt, men jeg var der i går, på klubbscenen på Latter.
Christer gjør strait standup og er en sterk representant for norsk klubbstandup. Han leverer ikke de skarpeste satiriske eller politiske observasjoner på noen måte, men lun og morsom hverdagskomikk. Han er blitt en genrekomiker - han er en morsom type, rett og slett.
Nå synes jeg showet bærer preg av manglende helhet, at det er satt sammen av de siste års standupset, sydd sammen for anledningen. Sånn sett er det ikke en helaftens forestilling, men 80 minutter ren og morsom standup vi får servert. Jeg satt en stund og lurte på hvilket poeng han skulle komme til - og til slutt skjønte jeg det. Det dreier seg om DAMER! Damer er poenget. Damer i mange varianter, dumme, snille, skjønne, morsomme eller farlige damer. Christer elsker damer og damene i går kveld elsket definitivt Christer tilbake.
Christer gjør strait standup og er en sterk representant for norsk klubbstandup. Han leverer ikke de skarpeste satiriske eller politiske observasjoner på noen måte, men lun og morsom hverdagskomikk. Han er blitt en genrekomiker - han er en morsom type, rett og slett.
Nå synes jeg showet bærer preg av manglende helhet, at det er satt sammen av de siste års standupset, sydd sammen for anledningen. Sånn sett er det ikke en helaftens forestilling, men 80 minutter ren og morsom standup vi får servert. Jeg satt en stund og lurte på hvilket poeng han skulle komme til - og til slutt skjønte jeg det. Det dreier seg om DAMER! Damer er poenget. Damer i mange varianter, dumme, snille, skjønne, morsomme eller farlige damer. Christer elsker damer og damene i går kveld elsket definitivt Christer tilbake.
torsdag 20. august 2009
Hurra for Hansen!
Hansen er den nye Andersen! Hans-Morten Hansen gikk forbi Andersen på "rankingen" under åpningsshowet i går, synes jeg. Han har virkelig blomstret i det siste. Han har jo vært oppegående i mange år, men nå har han virkelig våkna. En godt bevart hemmelighet for det store publikum, selv om han er en av Stavagers store sønner. Nå har han spilt Hansens Hjørna i Stavanger siden april og det er en stor suksess. Snart flytter han showet over til hovedstaden. Skal du se ett show i høst - gå på Hansens! Mannen trenger bare et hjørne, så blir det gøy.
Ja, det var gøy på Standupfestivalen i går. Sturla rotet litt i starten, men både Christer Torjussen, en politisk-ironisk Sigrid Bonde Tusvik og Rune Andersen/Beranek Holm gjorde bra saker. Etter pause var alt meget bra. Are Kalvø hadde en kjempegod tekst om 1814 og grunnloven og valget og mer eller mindre bevaringsverdige kloke ord. Lenge siden jeg har sett ham så fresk. Så kommer Hansen inn, helt nede, helt enkelt, så bygger han det opp, så kontrollert og frekt at man bare hikster. Det er så deilig når tårene renner og magen verker. Han blir nok mange østlendingers favoritt i høst/vinter også.
Holdt på å glemme - De Raske Mennene var jo også der... og de har det ennå, overskuddet, timingen, lekenheten. De skal også spille i høst og det lover bra.
Ja, det var gøy på Standupfestivalen i går. Sturla rotet litt i starten, men både Christer Torjussen, en politisk-ironisk Sigrid Bonde Tusvik og Rune Andersen/Beranek Holm gjorde bra saker. Etter pause var alt meget bra. Are Kalvø hadde en kjempegod tekst om 1814 og grunnloven og valget og mer eller mindre bevaringsverdige kloke ord. Lenge siden jeg har sett ham så fresk. Så kommer Hansen inn, helt nede, helt enkelt, så bygger han det opp, så kontrollert og frekt at man bare hikster. Det er så deilig når tårene renner og magen verker. Han blir nok mange østlendingers favoritt i høst/vinter også.
Holdt på å glemme - De Raske Mennene var jo også der... og de har det ennå, overskuddet, timingen, lekenheten. De skal også spille i høst og det lover bra.
tirsdag 9. juni 2009
”Legg sorgene i en gammel sekk”
Den legendariske revykongen Ernst Rolf satt opp kostbare utstyrsrevyer i Kristiania i 1920-årene, på bl.a. varietéscenen Casino. Det var i ”de glade 20-årene” som vi ynder å kalle det. Da kan det være greit å minne om at under disse ”glade” årene så var det hele 20-25 % arbeidsledighet, men likevel strømmet publikum til Rolfs påkostede revyer.
Også under våre dagers finanskrise, strømmer folk til showscenene. Latter, Josefine Vertshus, Dattera til Hagen og mange show- og musikalscener er så langt i år bedre besøkt enn i fjor. Folk vil le. Folk vil ha et pusterom i hverdagen. Når nå også det gamle Folketeatret har gjenoppstått, med den smått ambisiøse plan om å selge minst 250 000 billetter av musikalen Mamma Mia, som er det de må selge for å gå break-even. Det går sikkert bra, for i Stockholm har den solgt over 2 millioner billetter. Så kan man nærmest se hvordan den populære, kommersielle scenekunsten virkelig brer om seg. 2009 kan bli et rekordår for antall solgte billetter til private teatre. Likevel skal det mye til å slå Rolfs suksess fra 1923, revyen ”Fra Karl Johan til Lykkeland” på Casino, som solgte nesten 110 000 billetter, med et innbyggertall på 260.000 i Kristiania.
Rolf hadde et motto eller valgspråk vi gjerne kan gjenta - legg dine sorger i en gammel sekk! Det var hentet fra en gammel revyvise av Karl-Ewert. Han gjennomførte dette valgspråket i praksis ved å la garderobepersonalet gå rundt med en sekk og samle inn publikums sorger, sammen med jakkene, før forestillingen begynte. På den måten fikk publikum gå lettet, befridd for bekymringer og sorger inn i salen. Og det var mange som glemte å hente dem igjen etter forestillingen.
Med rapporten ”Kulturkonsum i krisetider” av BI og Perduco avkreftes den gamle myten at i krisetider går finkulturkonsumet opp. Vel, ikke i show- og latterbransjen. Statistisk sentralbyrå har nylig målt dette i sitt kulturbarometer. Der har myten om økende latter-konsum i nedgangstider blitt bekreftet. Sammen med kino har standup noe av de billigste underholdningsbillettene. De små klubb- og humorscenene melder om fulle hus og økning fra høsten 2008. Noe skal man unne seg. Det folkeligste står seg altså best i disse tider.
Bedrifter leier fortsatt også inn komikere for å lette på trykket hos sine ansatte. -Alt går bedre med litt humor, sa Ola Strand, konsernsjef i SAS, til Dagsrevyen under vinterens tøffe tak. Bedriftene drar ikke med 300 mann til Paris på ”motivasjonstur”, men de gjør fortsatt tiltak for å få opp trivselen og troen på fremtiden for de ansatte som er igjen. En fest på kontoret med en innleid komiker gjør susen. Det er en smule overraskende at troen på humorens betydning er så sterk i dag, selv for en humorforsker. Det viser at humortiltakene virker. Det frigjør bekymringer og bedrer kommunikasjon og samhandling. Den gamle sekken virker fremdeles.
Også under våre dagers finanskrise, strømmer folk til showscenene. Latter, Josefine Vertshus, Dattera til Hagen og mange show- og musikalscener er så langt i år bedre besøkt enn i fjor. Folk vil le. Folk vil ha et pusterom i hverdagen. Når nå også det gamle Folketeatret har gjenoppstått, med den smått ambisiøse plan om å selge minst 250 000 billetter av musikalen Mamma Mia, som er det de må selge for å gå break-even. Det går sikkert bra, for i Stockholm har den solgt over 2 millioner billetter. Så kan man nærmest se hvordan den populære, kommersielle scenekunsten virkelig brer om seg. 2009 kan bli et rekordår for antall solgte billetter til private teatre. Likevel skal det mye til å slå Rolfs suksess fra 1923, revyen ”Fra Karl Johan til Lykkeland” på Casino, som solgte nesten 110 000 billetter, med et innbyggertall på 260.000 i Kristiania.
Rolf hadde et motto eller valgspråk vi gjerne kan gjenta - legg dine sorger i en gammel sekk! Det var hentet fra en gammel revyvise av Karl-Ewert. Han gjennomførte dette valgspråket i praksis ved å la garderobepersonalet gå rundt med en sekk og samle inn publikums sorger, sammen med jakkene, før forestillingen begynte. På den måten fikk publikum gå lettet, befridd for bekymringer og sorger inn i salen. Og det var mange som glemte å hente dem igjen etter forestillingen.
Med rapporten ”Kulturkonsum i krisetider” av BI og Perduco avkreftes den gamle myten at i krisetider går finkulturkonsumet opp. Vel, ikke i show- og latterbransjen. Statistisk sentralbyrå har nylig målt dette i sitt kulturbarometer. Der har myten om økende latter-konsum i nedgangstider blitt bekreftet. Sammen med kino har standup noe av de billigste underholdningsbillettene. De små klubb- og humorscenene melder om fulle hus og økning fra høsten 2008. Noe skal man unne seg. Det folkeligste står seg altså best i disse tider.
Bedrifter leier fortsatt også inn komikere for å lette på trykket hos sine ansatte. -Alt går bedre med litt humor, sa Ola Strand, konsernsjef i SAS, til Dagsrevyen under vinterens tøffe tak. Bedriftene drar ikke med 300 mann til Paris på ”motivasjonstur”, men de gjør fortsatt tiltak for å få opp trivselen og troen på fremtiden for de ansatte som er igjen. En fest på kontoret med en innleid komiker gjør susen. Det er en smule overraskende at troen på humorens betydning er så sterk i dag, selv for en humorforsker. Det viser at humortiltakene virker. Det frigjør bekymringer og bedrer kommunikasjon og samhandling. Den gamle sekken virker fremdeles.
fredag 17. april 2009
Vår tids feminist?
Jeg snakker om Anne-Kat. Da jeg så showet hennes for noen måneder siden syntes jeg hun viste en feminisktisk side, noe som overhodet ikke er blitt kommentert i noen av de hundrevis av oppslag hun har fått. Så det kan jo være mitt sære blikk som ser etter det. Jeg burde selvsagt sett showet igjen, nå etter separasjonen hennes, for å studere dette nærmere. Men her på bloggen har jeg lov å komme med litt synsing og troing.
Etter separasjonen syntes jeg først bare synd på henne, også da jeg så hvor tynn hun har blitt, for det er jo trist, men når jeg nå leser alle oppslag om hvor mye hun bruker dette videre i showet, så tenker jeg -ja, dette er feministisk. Sånn har jo de klassiske feministene holdt på lenge, mange med Marlyn French i litteraturen og Rosanne Barr i komikken. De har brukt seg selv og sine menn, sine private erfaringer, fra husmor til intellektuell frigjøring og bla, bla , bla.
Anne-Kat sier selv hun ikke er noen feminist, men det kan jo bety at det er feministbegrepet som henger etter. Jeg tror Anne-Kats feminisme er mer relevant for de fleste kvinner i dag, enn den 70-talls stigmatiserte, eller 80-tallets skjeve.
Hvordan? Det aller viktigste er at hun driter i de rådende konvensjonene om hvordan være kvinne. Hun er som hun vil være og hun står for det. Hun tar også opp kvinnetabuer, som manglende sexlyst i ekteskapet, noe den nybakte ektemannen dengang umulig kunne ha likt? Hun er kompromissløst ærlig. Men hun velger sine tabuer. Dette med kroppshysteri f.eks, er noe hun både slakter kraftig og bekrefter at hun selv er påvirket av. Hun viser dobbelheten i det mange kvinner ikke vil snakke om i redsel for å ikke virke vellykkede, samtidig som hun viser at hun er en av oss. Hun viser at hun bare er en kvinne med all sin lyst å være lekker, se bra ut, som en ironisk kommentar. Hun hudfletter Jan-Thomas samtidig som hun innrømmer at hun selv også har brukt ham. Jeg var selv av de heldige som fikk en av beautybagene hun delte ut til kvinnelige publikummere på premieren. Så tabuet for kvinner i norsk humor - å bryte med blikkfangfunksjonen- gjør heller ikke Anne-Kat, men hun understreker det selv. Og hun liker sikkert ikke at jeg skriver dette, for det liker ikke kvinnelige komikere. De få som er igjen.
Etter separasjonen syntes jeg først bare synd på henne, også da jeg så hvor tynn hun har blitt, for det er jo trist, men når jeg nå leser alle oppslag om hvor mye hun bruker dette videre i showet, så tenker jeg -ja, dette er feministisk. Sånn har jo de klassiske feministene holdt på lenge, mange med Marlyn French i litteraturen og Rosanne Barr i komikken. De har brukt seg selv og sine menn, sine private erfaringer, fra husmor til intellektuell frigjøring og bla, bla , bla.
Anne-Kat sier selv hun ikke er noen feminist, men det kan jo bety at det er feministbegrepet som henger etter. Jeg tror Anne-Kats feminisme er mer relevant for de fleste kvinner i dag, enn den 70-talls stigmatiserte, eller 80-tallets skjeve.
Hvordan? Det aller viktigste er at hun driter i de rådende konvensjonene om hvordan være kvinne. Hun er som hun vil være og hun står for det. Hun tar også opp kvinnetabuer, som manglende sexlyst i ekteskapet, noe den nybakte ektemannen dengang umulig kunne ha likt? Hun er kompromissløst ærlig. Men hun velger sine tabuer. Dette med kroppshysteri f.eks, er noe hun både slakter kraftig og bekrefter at hun selv er påvirket av. Hun viser dobbelheten i det mange kvinner ikke vil snakke om i redsel for å ikke virke vellykkede, samtidig som hun viser at hun er en av oss. Hun viser at hun bare er en kvinne med all sin lyst å være lekker, se bra ut, som en ironisk kommentar. Hun hudfletter Jan-Thomas samtidig som hun innrømmer at hun selv også har brukt ham. Jeg var selv av de heldige som fikk en av beautybagene hun delte ut til kvinnelige publikummere på premieren. Så tabuet for kvinner i norsk humor - å bryte med blikkfangfunksjonen- gjør heller ikke Anne-Kat, men hun understreker det selv. Og hun liker sikkert ikke at jeg skriver dette, for det liker ikke kvinnelige komikere. De få som er igjen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
